Gotisk krim

Sarah Waters: Renkesmed

Oversetter: Linn Øverås

Kriminalroman, 509 sider

Tiden Norsk Forlag 2003

En renkesmed er en som legger onde planer, kan Bibelen fortelle oss. Og at onde planer blir lagt i denne boken er sikkert og visst. Vi møter foreldreløse Sue Trinder. Hun vokser opp blant tyver og helere i London. Vi befinner oss et sted på midten av attenhundretallet. Ikke lenge etter at Sue er fylt sytten år dukker den profesjonelle svindleren Gentleman opp. Han overtaler Sue til å være med på en fryktelig plan. En ung arving skal narres til å gifte seg med Gentleman. Slik kan han grabbe til seg arven hennes – etter først å ha sperret henne inn på et galehus for resten av livet. Sue lærer seg fine manerer i en fart. Hun skal nemlig spille rollen som den unge pikens kammerpike, men i virkeligheten være hyret til å lokke og lure den unge arvingen mot Gentlemans ventende edderkoppfavn. Men når Sue blir kjent med den unge piken hun skal svindle oppstår det lidenskapelige følelser mellom dem. Spørsmålet er: Hvem velger hun å svikte – familien som har oppdratt henne og stoler på at hun kommer svindelrik og tyveaktig vellykket tilbake, eller piken hun har begynt å elske?

Waters skrivemåte er sanselig. Jeg kvier meg for å bruke ordet, for jeg har sett det knyttet til dårlig kunst for mange ganger. Men jeg finner ikke et bedre ord for det å overføre døde setninger til leserens sanser slik at man blir tvunget til å kjenne dem på egen kropp:

”Håret hennes var like dødt som blikket. Hun lot meg ikke vaske det – jeg fikk knapt lov til å børste det, hun sa hun ikke orket den skrapende kammen mot hodebunnen.”

Det knitret ekkelt i hodebunnen til denne leseren og jeg kjente de spisse, fiendtlige kamtennene.

Jeg har merket av altfor mange setninger i ”Renkesmed” til at det er plass til å sitere dem alle. Jeg har plukket ut melodiøse setninger, fantastiske beskrivelser, for å ikke snakke om en rekke festlige, umoralske anekdoter. Sues mor for eksempel var morderske. Sue synes det var leit at moren endte i galgen, men

”når hun nå først ble hengt, var jeg glad det var for noe ordentlig, som å ta livet av en gnier som nekter å skille seg av med sølvet sitt, og ikke for noe fælt, som å kvele en unge.”

Waters skriver så overbevisende og forførende at etter et visst antall sider så er det lett å føle at du kjenner boken og dens innbyggere. Men Sarah Waters er selvfølgelig en langt bedre forfatter enn det. Jeg har ikke mange innvendinger til ”Renkesmed”, bortsett fra at jeg er usikker på om jeg likte slutten. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå.

Denne boken kan jeg anbefale til mange. Du trenger ikke være spesielt interessert i krim for å sette pris på den. Rent genremessig har boken komponenter fra forskjellige typer litteratur, blant annet fra (lesbiske) kjærlighetshistorier, historiske romaner og kriminalromanen. ”Renkesmed” har også visse gotiske elementer, vi finner en dyster herregård, galskap og hemmeligheter, en tyrannisk onkel og forbudt kjærlighet. Boken har ellers en meget fengende historie, fortalt med et godt språk. Har du sans for noen av disse egenskapene eller genrene bør du lese ”Renkesmed”, eller like gjerne sjekke ut hele forfatterskapet til Sarah Waters. Det teller foreløpig fem bøker, og den siste er utgitt på norsk i år, en spøkelsesroman som heter ”Den lille fremmede”.