Posts Tagged 'kriminallitteratur'

Trøstelesning

Jeg har en lang tradisjon med trøstelesing. I halvkjipe perioder av livet mitt kan jeg lese en eller to bøker om dagen. Da trøsteleser jeg bøker som man trøstespiser sjokolade. Jafs, var den borte, over til neste. Som alle narkomane av alle slag, har jeg et favorittdop for å få meg over kneika. Og mitt er altså krim.

Fra filmen Charlie og sjokoladefabrikken. Prikklik meg selv med ny krimbok.

Det er noe med krim som jeg finner ufattelig trøstende. Den lullende lyden av parterte kroppsdeler kan få meg til å sove som et barn. Det finnes ikke noe tryggere enn en seriemorder på rømmen, eller et rom fullt av venner og familiemedlemmer hvorav én er et monster forkledd bak en menneskelig maske.

Fluktlesning er ikke vel ansett blant de som lever av litteratur. Jeg husker en professor som i en forelesning for mange år siden ba oss nevne hvorfor vi leser bøker, og da jeg foreslo flukt som en av grunnene, hevet vedkommende øyenbrynet og en nesten umerkelig rynke rett under nesen dukket opp. Å snakke om lesning som flukt viste seg å være like vulgært som hvis en jordmor på riksdekkende tv skulle innrømme at hun syntes at babyer og forløsninger og sånn egentlig var litt ekle og at hun kun hadde jobben for pengenes skyld.

Ikke all lesning er flukt, men at mye lesning er trigget under det å ville flykte, det tror jeg. Årsaken til at krim er så godt egnet for meg som fluktlesning, er at den kan gi meg følelser som ikke er skakende. For det er jo en grunn til at man ønsker å flykte? Og jeg har aldri skjønt de som ønsker å flykte ved hjelp av f.eks grusomme bøker og gråtefilmer. Jeg får feber av Stormfulle høyder, Dostojevskij drar meg inn i et inferno fylt av filosofi, Sarah Kane får meg til se galger i alle hjørner av rommet. Så om jeg virkelig ønsker å flykte til noe som trøster og lindrer, er det ofte krim jeg tyr til. Det finnes selvsagt unntak, og kanskje jeg skriver om dem en gang.

Engraving from Dante’s Inferno by Gustave Doré, 1861. Dette ønsker du å flykte fra, ikke til.

Krimgenren er stor, så alt jeg skriver her kan du finne minst x antall titler og grener hvor karakteristikkene overhodet ikke stemmer. Men krim som snakker til logikken (eller rettere sagt den skrudde krimlogikken man får når man har lest mange nok krimbøker) er tiltalende, og føles nesten som å legge puslespill med tekst. Og selv om krimgenren per definisjon er fylt med tragedier og grusomme hendelser er redselen og sorgen ofte belagt med teflon, det liksom bare preller av. Så lenge man får tak i en morder så skulle det være greit.

Bøker merket med usynlig teflonlogo, er ofte gode fluktbøker.

Det er teflonen, logikken, formelen og det fengende som gjør at krim er så ypperlig til flukt. Og krim kan man gå helt inn i, uten at det trenger å ryste deg i sjelen. Det er som å strikke. Jeg elsker å strikke.

Gotisk krim

Sarah Waters: Renkesmed

Oversetter: Linn Øverås

Kriminalroman, 509 sider

Tiden Norsk Forlag 2003

En renkesmed er en som legger onde planer, kan Bibelen fortelle oss. Og at onde planer blir lagt i denne boken er sikkert og visst. Vi møter foreldreløse Sue Trinder. Hun vokser opp blant tyver og helere i London. Vi befinner oss et sted på midten av attenhundretallet. Ikke lenge etter at Sue er fylt sytten år dukker den profesjonelle svindleren Gentleman opp. Han overtaler Sue til å være med på en fryktelig plan. En ung arving skal narres til å gifte seg med Gentleman. Slik kan han grabbe til seg arven hennes – etter først å ha sperret henne inn på et galehus for resten av livet. Sue lærer seg fine manerer i en fart. Hun skal nemlig spille rollen som den unge pikens kammerpike, men i virkeligheten være hyret til å lokke og lure den unge arvingen mot Gentlemans ventende edderkoppfavn. Men når Sue blir kjent med den unge piken hun skal svindle oppstår det lidenskapelige følelser mellom dem. Spørsmålet er: Hvem velger hun å svikte – familien som har oppdratt henne og stoler på at hun kommer svindelrik og tyveaktig vellykket tilbake, eller piken hun har begynt å elske?

Waters skrivemåte er sanselig. Jeg kvier meg for å bruke ordet, for jeg har sett det knyttet til dårlig kunst for mange ganger. Men jeg finner ikke et bedre ord for det å overføre døde setninger til leserens sanser slik at man blir tvunget til å kjenne dem på egen kropp:

”Håret hennes var like dødt som blikket. Hun lot meg ikke vaske det – jeg fikk knapt lov til å børste det, hun sa hun ikke orket den skrapende kammen mot hodebunnen.”

Det knitret ekkelt i hodebunnen til denne leseren og jeg kjente de spisse, fiendtlige kamtennene.

Jeg har merket av altfor mange setninger i ”Renkesmed” til at det er plass til å sitere dem alle. Jeg har plukket ut melodiøse setninger, fantastiske beskrivelser, for å ikke snakke om en rekke festlige, umoralske anekdoter. Sues mor for eksempel var morderske. Sue synes det var leit at moren endte i galgen, men

”når hun nå først ble hengt, var jeg glad det var for noe ordentlig, som å ta livet av en gnier som nekter å skille seg av med sølvet sitt, og ikke for noe fælt, som å kvele en unge.”

Waters skriver så overbevisende og forførende at etter et visst antall sider så er det lett å føle at du kjenner boken og dens innbyggere. Men Sarah Waters er selvfølgelig en langt bedre forfatter enn det. Jeg har ikke mange innvendinger til ”Renkesmed”, bortsett fra at jeg er usikker på om jeg likte slutten. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå.

Denne boken kan jeg anbefale til mange. Du trenger ikke være spesielt interessert i krim for å sette pris på den. Rent genremessig har boken komponenter fra forskjellige typer litteratur, blant annet fra (lesbiske) kjærlighetshistorier, historiske romaner og kriminalromanen. ”Renkesmed” har også visse gotiske elementer, vi finner en dyster herregård, galskap og hemmeligheter, en tyrannisk onkel og forbudt kjærlighet. Boken har ellers en meget fengende historie, fortalt med et godt språk. Har du sans for noen av disse egenskapene eller genrene bør du lese ”Renkesmed”, eller like gjerne sjekke ut hele forfatterskapet til Sarah Waters. Det teller foreløpig fem bøker, og den siste er utgitt på norsk i år, en spøkelsesroman som heter ”Den lille fremmede”.


bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bokbloggene (oversikt)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Erkjennelser

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fjordlandet

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fri og freidig

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Julies bokbabbel

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

<span>%d</span> bloggere like this: