Posts Tagged 'klassiker'

Tolstojs ulykkelige familier

I serien «verdens korteste omtaler av lange bøker», begynner vi med Anne Karenina av den russiske forfatteren Leo Tolstoj. Jeg har lest utgaven som er oversatt av Erik Egeberg.

Tolstojs roman er et forsvar for familien, allikevel er det svært mange lesere som vil huske den som en bok om utroskap. De fleste – om de har lest boken eller ikke vil ha hørt dette før:

Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.

Det er med disse ordene Leo Tolstoj åpner sin roman Anna Karenina, en bok Dostojevskij omtalte som et feilfritt kunstverk.

Romanens hovedperson Anna er gift, men forelsker seg i Vronskij, og tar ham som elsker. Som en parallell til Annas stadig mer oppløste ekteskap og hennes tilhørende undergang, følger vi et annet ektepar, Levin og Kitty. Levin sliter også med sitt ekteskap, men gjennom en katastrofe styrkes ekteskapet hans, og Levins liv får en større mening.

Annas liv på sin side ender i tom og meningsløs tragedie og er et av de endeliktene i litteraturen jeg personlig husker best – nettopp fordi det blir beskrevet så fullstendig uten mening at det bare blir vondt, uten et fnugg av forløsning. Jeg leste denne boken første gang da jeg var latterlig ung, og hver gang jeg hører tittelen husker jeg den vantro og hypnotiserende, dumpe kvalmen som dunket gjennom kroppen min under Annas siste scene.

Anna Karenina er filmatisert en rekke ganger. I den mest kjente varianten fra 1935 spiller Greta Garbo hovedrollen, i en film som først og fremst er fokusert på forholdet mellom Anna og Vronskij.

Alle har et svakt punkt

Alle har et svakt punkt. Også som lesere. Det ene motivet som tar knekken på deg, det man ikke orker å lese om, eller aldri kan le av. Selv har jeg et ekstremt svakt punkt når det gjelder dyr i litteraturen. I særdeleshet hunder. Dette er hva jeg kaller en anti-preferanse, altså det man ikke foretrekker.

Jeg har lest nok litteratur til å bli lettere svett når det dukker opp dyr i enkelte typer bøker. Spesielt hvis du merker at det er noe der, et eller annet skal skje, her er det åpenbart at leseren skal føle en viss hengivenhet til et eller annet pelskledd lite vesen.

Jeg er ikke et (spesielt) ondt menneske, så jeg kan for all del bli berørt av barns lidelse i kunst, eller for eksempel føle avsky over ondskap gjort mot svake. Men dyrs lidelse – og som sagt i særdeleshet hunder – det tåler jeg ikke. Jeg blir fysisk dårlig og føler et sterkt ubehag.

Dette er en veldig uheldig anti-preferanse å ha for en aktiv leser. Motivet med mishandlede dyr er en veldig vanlig effekt, siden det kan vise ondskapen hos en karakter uten at for eksempel rettsvesenet blir dratt inn. I tillegg er vi mange som deler samme anti-preferanse, noe som gir det et bredt nedslagsfelt for effekten som mange forfattere er glad i: hvordan-la-leseren -føle-ubehag.

I det hele tatt er dyrs lidelse en ondskapsfull liten effekt, som jeg er sikker på at mange forfattere virkelig stortrives med å legge inn i bøkene sine.

Årsaken til at jeg kom til å tenke på min anti-preferanse, er at jeg skriver en artikkel om Stormfulle høyder til Bibliotekets klassikernummer som kommer i september. I artikkelen skriver jeg om det amoralske. Heathcliff som karakter anser jeg for å være amoralsk (i motsetning til umoralsk).

Min virkelige oppvekkelse i graden av amoralitet i Heathcliff-karakteren og boken var da jeg oppdaget at den påvirket meg som leser. Jeg blir amoralsk i den grad at min egen anti-preferanse som pleier å være så skremmende sterk sånn mer eller mindre blir nøytralisert. Jeg svelger rett og slett at Heathcliff henger sin (stakkars) hustrus lille hund – og jeg hater ham ikke resten av romanen. Noe som er sånn ca. sammenlignbart med at din mandelallergiske fetter som er i dødsfare hvis han ser en mandel i tredve meters omkrets plutselig skulle sittet og langet innpå marsipanpølser fullstendig uberørt.

See no evil, hear no evil, speak no evil

Anti-preferanser kan bli så sterke for enkelte at man unngår både nyheter og kunst for å slippe å bli konfrontert med det man føler mest ubehag ved. Om man lar seg styre anti-preferanser eller ikke, tror jeg uansett de fleste har et eller annet emne som de viker litt ekstra unna, eller som i det minste berører dem mer enn andre emner.

Hva slags andre anti-preferanser sirkulerer blant leserne her?


bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bokbloggene (oversikt)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Erkjennelser

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fjordlandet

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fri og freidig

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Julies bokbabbel

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggere like this: