Posts Tagged 'hukommelse'

Memoteknikker – kunsten å huske

Mnemo-teknikker (også kalt memo-teknikker) er teknikker for å huske. En av de mest slående teknikkene (for svært mange) er den mnemoteknikken hvor vi stadfester.

Dr. Hannibal Lecter fra Thomas Harris' bøker benytter seg av stadfesting gjennom minnepalass.

Enkelt forklart går stadfesting ut på å mane frem kjente reiseruter (f.eks hjemmefra og til butikken) for deretter å plassere figurer på veien som stikkord for det du skal huske. For nærmere utdyping kan du lese Minnepalasser og hukommelseskunstnere.

Dette er hva du gjør:

  1. Lag stikkord til stoffet du skal huske.
  2. Lag assosiasjoner (figurer du kan ta på) til hvert stikkord.
  3. Finn en reiserute du kan godt nok til å gå i fantasien (f.eks hjemmefra og til butikken) og plasser figurene på veien.

Slik kan begynnelsen på en reiserute se ut.

I denne posten hadde jeg tenkt å beskrive en enkel måte man kan bruke for å huske for eksempel Dostojevskijs verker med stadfesting. Ser vi bort fra short stories og sakprosa sitter vi igjen med en liste på 15 verk:

    1. Fattige folk
    2. Dobbeltgjengeren
    3. Lille Netta Nesjanov
    4. Onkels drøm
    5. Landsbyen Stepantsjikovo
    6. De fornedrede og krenkede
    7. Opptegnelser fra det døde hus
    8. Opptegnelser fra et kjellerdyp
    9. Forbrytelse og straff
    10. Spilleren
    11. Idioten
    12. Den evige ektemann
    13. De besatte
    14. En ung manns historie
    15. Brødrene Karamazov

Tips!

  • Lag gjerne obskøne, sjokkerende og fornærmende bilder. De fester seg raskt i hukommelsen.
  • La figurene bevege seg, det hjelper på hukommelsen.

Du husker ting som støter deg.

Eksempel:

Her er min (vaskede!) liste over Dostojevskijs verker. Du bør lage en som virker logisk og selvforklarende for deg.

    1. Fattige folk. Her ser jeg for meg sigøynerdamen som pleier å tigge på hjørnet ved jobben min.
    2. Dobbeltgjengeren. Her ser jeg for meg et enegget tvillingpar jeg gikk på skole med.
    3. Lille Netta Nesjanov. Her ser jeg en miniatyrutgave av niesen til Dolly, Netti, som drar av seg en løsnese.
    4. Onkels drøm. Her ser jeg for meg en onkel som ligger og sover og drømmer.
    5. Landsbyen Stepantsjikovo. Her ser jeg en liten miniatyrlandsby av steppeulver (inspirert av Hesse).
    6. De fornedrede og krenkede. Her ser jeg for meg Dronning Silvia som leser i avisen med et stivt ansiktsuttrykk om sin manns seksuelle liv.
    7. Opptegnelser fra det døde hus. Her ser jeg for meg inngangspartiet av begravelsesbyrået fra hjembyen min. Døren blir sperret av en stor, sort pil som peker oppover. (Jeg glemmer alltid om det er opptegnelser eller nedtegnelser.)
    8. Opptegnelser fra et kjellerdyp. Her ser jeg for meg inngangspartiet fra min barndoms kjeller, sperret av en stor, sort pil som peker oppover.
    9. Forbrytelse og straff. Her ser jeg for meg David Toska i et bur. Han spiller forøvrig sjakk med seg selv.
    10. Spilleren. Her ser jeg for meg Idar Vollvik som spiller terning.
    11. Idioten. Her ser jeg for meg Per Christian Ellefsen med det salige blikket han hadde da han spilte Fyrst Mysjkin fra Idioten, på det norske teateret.
    12. Den evige ektemann. Her ser jeg for meg en jeg kjente en gang, som var slik at det første man tenkte på når man møtte ham var at han var gift. Han går og bærer på en gullring formet som en klokke uten tall.
    13. De besatte. Her tenker jeg på en manisk person jeg engang møtte.
    14. En ung manns historie. Vel. Her ser jeg for meg en ung, ganske selvhøytidelig mann jeg kjenner eller kanskje har lest. Han leser meget høyt og verdig opp fra en pergamentrull: Det er nemlig historien om ham selv.
    15. Brødrene Karamazov. Her ser jeg to brødre jeg kjenner. De sitter og spiser karamell på en veldig dramatisk måte.

Netti er hun til høyre. Se ellers punkt 3)

Det kan virke som mye arbeid for å huske 15 titler du kanskje ville husket med litt rask pugging. Men hvis du behersker stadfesting kan du uten store problemer memorere 100 punkter og gjerne mer.

Reiseruter vil du sannsynligvis ha i overflod i hukommelsen. Se for deg at du går rundt i huset til bestemoren din, veien til barnehagen, eller gå en runde i hukommelsen rundt ungdomsskolen du gikk på.

I disse reiserutene vil det være veimerker, steder det er naturlig å plassere figurer på, som postkassen, hushjørnet, den rare busken, søppelhaugen og gressplenen.

Finn et veimerke.

Tips!

  • Når du setter to stikkord på samme veimerke bør du ha en fast formel for hvem som kommer først. For eksempel kan figuren til venstre for deg alltid være først i rekkefølgen, eller figuren øverst, hvis du setter dem oppå hverandre.

La oss si at min reiserute for å huske Dostojevskijs romaner er fra inngangsdøren i huset jeg vokste opp til naboen jeg pleide å handle for.

Jeg setter to figurer for hvert veimerke, og den til venstre for meg kommer alltid først i rekkefølgen.

Eksempel:

Veien begynner slik:

  1. Jeg går ut av inngangsdøren. Ved den store steinen sitter sigøynerdamen og tigger. Ved siden av henne står det eneggede tvillingparet og slåss.
  2. Jeg går til postkassen. Til venstre for den står en miniatyrutgave av Netti og drar av seg en løsnese. Til høyre …

Jeg går reiseruten videre og plasserer to og to figurer. Så går jeg den på nytt for å se at alle momenter er på plass. Hvis det er titler som virker uklare ser jeg på notatene og tenker på figuren igjen der den skal være plassert.

Gjør noe annet et par minutter.

Nå kan du vente noen minutter.

Gå reiseruten igjen og si titlene høyt (eller skriv dem ned).

Hvordan gikk det?

Også vente litt til.

Gjør det samme om et par timer og et par dager for  se om det har festet seg.

Hvis det ikke har det bør du tenke på hva som svikter:

  • Er det for lite naturlig sammenheng mellom stikkord og figur?
  • Er reiseruten uklar?
  • Har du lagret for mange punkter på et sted?

For mange ting på et sted blir fort kaotisk.

Vi har ellers to lettfattelige bøker på norsk om hvordan man kan benytte seg av mnemo-teknikker. De er nyttige både for deg som leser til eksamen, og for deg som bare vil lære seg en effektiv måte å huske på.

I disse bøkene er teknikken forklart, i tillegg til at du finner en rekke fremgangsmåter og tips på alt fra å huske årstall til å lære seg morsealfabetet på meget kort tid. Det er Oddbjørn Bye som har skrevet dem og de heter:

  • Memo
  • Memo håndboka – den enkleste veien til bedre eksamen.

Se også Oddbjørn Byes hjemmeside.

Minnepalasser og hukommelseskunstnere

Når du får barn, er det enkelte basale ting du lærer dem, og enkelte ting samfunnet generelt lærer dem. Av en eller annen absurd grunn, er mnemoteknikker ikke en av dem. Hvilket er en skam, og det sier jeg ikke på en liksomsint måte, dette mener jeg.

Hannibal Lecter er et eksempel på en meget dyktig hukommelseskunstner.

Vi bor i et land hvor vi har skoleplikt hele ti år, og hvor arbeidsmarkedet ikke er lett å komme inn på hvis du kun har disse ti årene. At man ikke har inkorporert enkle teknikker for å huske de uendelige mengdene av stoff man er ment å absorbere, er intet mindre enn latterlig.

Mnemoteknikker er teknikker for hjelp til hukommelse. En noe ladet bakgrunnshistorie for temaet kan du finne her. Oddbjørn By har skrevet noen meget lettfattelig bøker om temaet. Jeg har lest Memo – den enkleste veien til bedre hukommelse. Dette er ikke en spesielt sublim bok, og noe særlig bakgrunnshistorie er det lite av. Men den er meget praktisk rettet, og den gjør det enkelt å benytte seg av diverse teknikker.

Den sannsynligvis beste teknikken som finnes innen hukommelse er den hvor man stadfester det man skal huske i et minnepalass (noen som har lest bøkene om Hannibal Lecter?) eller en rute. Ved å stedsfeste symboler for det man skal huske, fester man stoffet på en helt annen måte enn tradisjonell pugging. Enkle metoder for å få til denne teknikken finner du altså i Memo.

Engraving by Robert Fludd revealing memory attached to images.

Ved å lære deg mnemoteknikker blir du (dessverre) ikke et overlegent supermenneske som aldri glemmer noen ting igjen. Jeg har selv klart å anbefale denne boken i en pinlig samtale hvor jeg ikke klarte å huske forfatterens etternavn… Men det du går inn for å memorere, det sitter. Virkelig overraskende fint. Og lenge! Du får også en mye større kapasitet når det gjelder mengde av stoff, enn det du trodde du hadde. For å få en forståelse av stoffet, er det en forutsetning å huske detaljene. Om ikke skoleverket kjenner sitt ansvar, bør foreldrene gjøre det.

Så hvis du har barn, eller hvis du får barn, er dette en basal ting du bør lære dem. Det er ingen grunn til å la dem gå gjennom minst ti år med skolegang uten verktøy til å håndtere hukommelsen på en skikkelig måte. Og om formering ikke ligger for deg, så lær deg det uansett selv. Du kommer ikke til å angre.


bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fjordlandet

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fri og freidig

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Julies bokbabbel

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggere liker dette: