Posts Tagged 'debatt'

Om ironi og Datalagringsdirektivet

Jeg leste Kathrine Aspaas’ kronikk i Aftenposten: Fri oss fra det skjulte, og for første gang på nokså lang tid, ble jeg usikker på min egen ironidetektor.

Kathrine Aspaas er for datalagringsdirektivet fordi hun mener at åpenhet gir frihet. Dette argumenterer hun for på en nokså pussig måte, som innebærer alt fra å fortelle at hun tar medisiner mot depresjon til en slags hyllest til Wenche Foss. Ispedd er også en liten snutt med drømmerier om hvor fint det hadde vært hvis sveitsiske banker hadde vært mer åpne.

Selv er jeg mot datalagringsdirektivet. Faktisk synes jeg det hele er en ulykke. Enda verre, det er en villet ulykke. Samme dag jeg leste den for meg bisarre kronikken, gjenfortalte jeg den til en kamerat.

Så hele poenget hennes,

sa jeg.

Hva hun liksom bygger hele sin skrøpelige argumentasjon med, er at fordi hun finner det befriende å dele med aftenpostens lesere at hun er deprimert og går på medisiner, så er hun for at hennes åpenhet rettferdiggjør at alle vi andre skal tvinges inn i en overvåkningssituasjon.

Min venn som ikke hadde lest kronikken, sa:

Men er du sikker på at hun ikke bare er ironisk?

Og der stoppet det. For jeg hadde vært sikker da jeg leste teksten. Den virket ikke ironisk. Men når jeg satt igjen med essensen av Aspaas meninger, virket den jo ytterst ironisk. Det finnes vel ingen nogenlunde oppegående mennesker som kan argumentere på denne måten?

«Ironi» kommer av det greske eironeia som betyr «forstillelse». Bokmålsordsboken definerer ironi slik:

det å si det motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom […]

Og nå har jeg lest kronikken om igjen. Flere ganger. Og slik er det blitt at hver gang jeg leser den, tenker jeg: Hun er ikke ironisk. Hun bruker for mange hedersord og vendinger uten å signalisere en avstandstagen. Det er en absurd argumentasjon som munner ut i en absurd konklusjon, men det absurde er ikke med nødvendighet sammenfallende med det ironiske.

Men hver gang jeg vender meg bort fra teksten, kan jeg ikke se noe annet enn Wenche Foss og en gjeng som danser en slags frihetsdans mens de gumler antidepressiva og synger solidaritetssanger hvor teksten består i at det er  overvåkning som skal sette oss fri.

Noe som selvsagt virker veldig ironisk.

Datalagringsdirektivet er jo en ironi i seg selv. Den sier at vi alle er kriminelle og må behandles som kriminelle. Samtidig forutsetter den at våre overvåkere aldri er kriminelle,  og at dermed ingen noensinne kommer til å prøve å benytte seg av de enorme mengder med data man nå skal lagre.

Kanskje jeg rett og slett har avslørt tidenes spøk.

Dette er for de mistilpassede

Den kommentaren på denne bloggen jeg kanskje aller mest har satt pris på, var den første kranglekommentaren jeg fikk. Riktignok argumentert geriljaaktig med vissvass som hovedingrediens, men at noen tok bloggen min alvorlig nok til å krangle, syntes jeg var fryktelig stas.

Den videre gangen av dette innlegget burde egentlig være noe slikt som:

…og nå som jeg har debattert så mye og fått så mange kranglekommentarer…

Men det ville jo være løgn og bedrag. Jeg synes fortsatt det er morsomt å blogge, men hvis jeg ønsker å debattere må jeg andre steder. Jeg får sjelden høre at jeg har lest bøker feil og hvorfor, og det er ikke nødvendigvis fordi alle som leser innleggene mine er enige.

Men trolig på blogger generelt, og her: på bokblogger spesielt, er det altså nesten bare de enige som kommenterer.

Jeg har tenkt at det kan ha noe med hvordan innleggene mine er lagt opp. Jeg avslutter sjelden med spørsmål eller oppfordring til å kommentere, og det kan kanskje virke lukket?

Men etter å ha snoket litt rundt på andre bokblogger får jeg en mistanke av at det tildels kan vær en en bokblogg-miljøskade. Man krangler liksom ikke på bokblogger, er man lettere vovet kan man si at man ikke er enig i at den boken var veldig bra/dårlig. Men det er – så langt jeg har sett – det man strekker det til.

På denne måten:

Oj, da hadde vi to ulike oppfatninger!:-)

Ikke på denne måten:

Jeg fatter ikke hvordan du kan få deg til å like denne boken. Jeg begynner faktisk alvorlig å tvile på din dømmekraft.

I min bok (og på min blogg) ville jeg faktisk foretrukket den sistnevnte. Her må jeg nemlig forsvare mine standpunkter. Og er ikke det halve moroa? Bøker leser jeg nå uansett, tenke over ting gjør jeg også. Blogg eller ikke. Når jeg insisterer på at fremmede skal lese det, er det blant annet fordi jeg er interessert i å høre hva andre synes. Har jeg en svak argumentasjon? Leste du det på en helt annen måte? (Eller for all del, jeg er bare et menneske: Helt enig!)

Jeg har ikke fått hørt radioopptaket ennå, men jeg vet at Bloggeren Knirk var sammen med andre bloggere på radioen for noen uker siden og snakket om bokblogging. Utfra dette kommentarfeltet ser jeg at et av temaene der var nettopp at litteraturbloggere er snille mot hverandre. Og det er etter min mening en veldig korrekt observasjon.

I begynnelsen av min bloggkarriere for et halvt år siden, var jeg fortsatt ung og naiv. Jeg la igjen kommentarer på forskjellige blogger hvor jeg motargumenterte det jeg følte burde motargumenteres. (På en nokså høflig måte altså). Disse kommentarene forble for det meste ubesvarte, eller de ble ikke publisert.

Jeg kommer stadig over ting på bokblogger jeg gjerne ville debattert.  Men det har jeg mer eller mindre sluttet med nå.

Dag Solstad på Bokbadet (1997) setter en effektiv strek over den gode samtalen.

Om jeg ønsker å debattere litteratur går jeg til andre steder.

Det snakkes mye om litteratur på bokblogger. Man kan få mange tips, og av spesielt gode blogginnlegg kan man få interessante tanker.

Men for skurr og krangling og debatter har jeg ennå ikke funnet noe bloggfristed. For alt jeg vet finnes det et litteraturbloggmiljø skjult for meg hvor slike debatter forekommer. Hvis det stemmer, så send meg gjerne adressen.

I en kommentarveksling jeg hadde med bloggeren bak Julies bokbabbel skrev jeg at jeg så på litteratur som en dypt personlig ting. Det er ikke likegyldig for meg hvordan man leser eller hva man sier om litteratur, eller hvordan man gjør det.

Jeg kan både la meg provosere og sjokkere når jeg leser andres tanker om litteratur, selv om jeg sjelden argumenterer lengre på bokblogger. Ofte er jeg ikke engang i debattmodus, men jeg skulle likt å vite hva tanken bak var. Men jeg har forstått det som om det er omtrent like tabu å stille spørsmål ved en lesning på en bokblogg, som det er å insistere på å niprate om den globale fattigdommen første gangen du møter de velstående kommende svigerforeldrene dine på golfbanen?

Jeg har for eksempel sett at en rekke bloggere får tilsendt gratis bøker fra forlag mot at de skriver om disse bøkene. Jeg har selv fått forespørsel om dette. Jeg kunne vært interessert i en debatt rundt dette. Hva er argumentene for og imot det å være gratis reklame? Om ikke annet hadde jeg likt (for min nysgjerrighets skyld) å høre refleksjonene rundt. Har det vært noen refleksjoner rundt dette overhodet?

Når jeg leser politiske anmeldelser som fordømmer at en bok er politisk, kunne det vært en interessant samtale videre. Er grepet bevisst eller ubevisst?

Når noen elsker bøker jeg ikke kan fordra, eller leser en karakter diametralt motsatt det jeg selv gjør. Hvorfor skriver man om det man gjør? Hvorfor i denne formen? Hva får man ut av det?

Det er nok å debattere, diskutere og grave i, og jeg skulle ønske vi gjorde det.

Det er selvsagt stor forskjell på hvorfor og hvordan man blogger. Det forstår jeg. Så dette innlegget er egentlig ikke ment så mye som klaging, men mer som en invitasjon til alle mistilpassede kranglefanter der ute.

Til deg som synes krim er en åndssvak genre, og føler for å fortelle meg dette etter at jeg har skrevet et innlegg om hvor mye jeg elsker krim. Eller som synes innleggene mine er for lange. For all del til deg som synes jeg skriver fantastisk. Men også til alle andre.

Den gode samtalen har jeg med hundene mine. Vi ligger i en haug og er enige om absolutt alt. Så hvis noen skulle være uenige med meg når det gjelder det jeg skriver her, er det helt greit. Slå dere løs.


bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Bokbloggene (oversikt)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Akeleiedamen

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Erkjennelser

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fjordlandet

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Fri og freidig

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Julies bokbabbel

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

<span>%d</span> bloggere like this: