Et poetisk yrke

Det var faktisk på tide noen sa det. Jeg leste Liv Marie Schous kronikk i aftenposten i dag; Å vere lærar er toppen, og tenkte: Endelig!

Nå er ikke jeg ordentlig lærer, jeg er jukselærer og tilhører den lugubre gruppen av løsarbeidere uten pedagogikk. Jeg har jobbet som lærervikar i flere år til sammen, i en rekke ulike settinger.

Og jeg synes det er så fint å se at noen sier det som er sant. For det å være lærer er så fantastisk morsomt og tilfredsstillende.

Det helt klart beste med yrket er selvsagt formidlingen. Jeg har en greie med formidling. Å få noen til å forstå er som å sitte i et mørkt og depressivt rom og være sukkersulten, til noen plutselig tenner lyset og kommer inn med en enorm kake.

Det er forståelse som blir ført videre, og det er noe av det vakreste som skjer i hele verden.

For tiden jobber jeg med voksne, jeg lærer bort norsk til innvandrere. Det høres relativt prosaisk ut, men det er nokså poetisk om jeg selv skal si det. Jeg har fått et annet forhold til språket siden jeg begynte å jobbe med dette.

Jeg stod i en klasse engang, og denne klassen var på begynnernivå. Det vil si at man har begrenset med ord, og at man jobber i presens. Så fikk jeg spørsmålet om hva «vil bli» betyr. Du kan ikke forklare med synonymer og tegning kommer til kort. I tillegg er det ikke presens.  Hvordan forklarer man da hva «vil bli» betyr?

Jeg klarte det! Og et forklarelsens lys spredte seg i klasserommet. Det er til å bli euforisk av.

Og denne opplevelsen av det å kunne leve av å formidle kunnskap videre og se at det blir forstått, gjør at Liv Marie Schous kronikk er helt på sin plass. Å være lærer må være et av de beste yrkene som er.

Advertisements

3 Responses to “Et poetisk yrke”


  1. 1 akeleiedamen februar 20, 2011, kl. 9:58 pm

    jeg ble rørt og glad både av ditt innlegg og Liv Marie Schou sitt innlegg. ville gjerne høre litt mer om det poetiske…eller, dvs…….jeg kunne jo skrevet litt om det også. Om øyeblikk som oppstår der og da, som du sier- i forklarelsens lys. Man lærer så lenge man har elever….og man lever så lenge man lærer;)

  2. 2 Norunn februar 26, 2011, kl. 10:06 pm

    Jeg har mange tanker om det poetiske i det, men de fleste jeg har kommet på nå lyder eksepsjonelt pretensiøse på trykk, så jeg får vente til det kommer noe litt mer glimrende. Jeg kunne gjerne tenkt meg å lese din formening om det, og andre lærere som elsker jobben sin.

  3. 3 marianne februar 3, 2012, kl. 2:00 pm

    Jeg blir så glad når jeg finner gode blogger av lærerkolleger. Det er både poetisk og rørende og utfordrende og fantastisk å være lærer. Hver dag. På onsdag sa en elev til meg; «vi merker at du liker å være her og at du er glad i faget ditt. Det er ikke noe rart at vi liker det.», i en samtale om forutsetninger for læring.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggers like this: