Ta dere i akt

Jeg tenker ofte på det å spille cello når jeg tenker på språk. Jeg spilte cello i mange år. Det er et veldig vakkert instrument når man først kan spille, men det kan være ganske fryktelig å høre på når man ikke kan det.

Strengeinstrumenter som cello eller fiolin er veldig presisjonsavhengige. Når du trykker ned fingeren på strengen kan du gjøre tonen falsk ved å forskyve trykket en millimeter.

1.

Her forleden en natt fikk jeg ikke sove, så jeg rotet frem en bok jeg hadde lånt på biblioteket, og som jeg hadde gledet meg veldig til å lese. Det var en krimbok som jeg har hørt mye lovende om. Jeg var henrykt da jeg kom over den i bibliotekhyllen.

Men så begynte jeg å lese, og det stolpret seg fullstendig og jeg ble veldig gretten. Jeg prøvde å forstå hvorfor, og jeg tror det kan ha hatt noe med at det var en utstrakt bruk av korte og ufullstendige setninger som gikk meg fullstendig på nervene. Jeg la den fra meg på side 15 og gikk og la meg igjen.

Bitter. Søvnløs. Fortsatt.

2.

En jeg følger på twitter spurte meg om hva jeg syntes om de som alltid bruker ellipser etter alle setninger. Ellipser er disse … prikkene.

Jeg syntes det var et godt spørsmål … For sannheten … er at det er fryktelig irriterende … det gir et inntrykk av at man skriver mystiske ting … og at det en skriver er fylt av mening … når det slett ikke er det …

3.

Jeg husker at jeg stod i butikken med min mor. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men jeg tror jeg var nokså liten. Jeg stirret på en pastilleske med fotballdrops. Begjæret mitt var absolutt. Jeg måtte ha disse fotballdropsene. Men det var ikke lørdag.

Tankene mine gikk så fort at det sa tikk tikk tikk. Det kom ikke til å nytte med hverken skriking eller tigging. Det gjorde det aldri med mine foreldre. Jeg måtte ha en rasjonell grunn for å kunne overbevise min mor om at den riktige beslutningen var å kjøpe disse fotballdropsene.

Kjente jeg ikke en begynnende skurring i halsen min? Litt halsvondt rett og slett? Og når man er forkjølet har man da ikke lov til å spise halsdrops?

Dette er (nesten) udiskutable argumenter:

1. Jeg har vondt i halsen
2. Halsdrops er godt mot det vonde i halsen
3. Akkurat der står det en eske ypperlige halsdrops

Men i min iver etter å få frem det logiske i dette, ble jeg dessverre revet med i min actio. Jeg grep tak i min mors arm. Hendene mine hadde begynt å dirre ukontrollert, jeg følte meg så svak i kroppen at jeg ség sammen lutrygget med oppsperrede, fortvilte øyne. Jeg åpnet munnen (hhrrr, hhhrrr) før jeg kvekket frem argumentet. For fem sekunder hadde hun et normalt, friskt og oppegående barn bak seg. Min mor knakk sammen i latter.

Ser du? En millimeters forskyvning av trykk. Noen ufullstendige setninger, eller et par prikker her og der. Litt vel betonet patos.  Brått har du fått deg en språkfiende.

Ta dere i akt!