Når du får barn, er det enkelte basale ting du lærer dem, og enkelte ting samfunnet generelt lærer dem. Av en eller annen absurd grunn, er mnemoteknikker ikke en av dem. Hvilket er en skam, og det sier jeg ikke på en liksomsint måte, dette mener jeg.
Hannibal Lecter er et eksempel på en meget dyktig hukommelseskunstner.
Vi bor i et land hvor vi har skoleplikt hele ti år, og hvor arbeidsmarkedet ikke er lett å komme inn på hvis du kun har disse ti årene. At man ikke har inkorporert enkle teknikker for å huske de uendelige mengdene av stoff man er ment å absorbere, er intet mindre enn latterlig.
Mnemoteknikker er teknikker for hjelp til hukommelse. En noe ladet bakgrunnshistorie for temaet kan du finne her. Oddbjørn By har skrevet noen meget lettfattelig bøker om temaet. Jeg har lest Memo – den enkleste veien til bedre hukommelse. Dette er ikke en spesielt sublim bok, og noe særlig bakgrunnshistorie er det lite av. Men den er meget praktisk rettet, og den gjør det enkelt å benytte seg av diverse teknikker.
Den sannsynligvis beste teknikken som finnes innen hukommelse er den hvor man stadfester det man skal huske i et minnepalass (noen som har lest bøkene om Hannibal Lecter?) eller en rute. Ved å stedsfeste symboler for det man skal huske, fester man stoffet på en helt annen måte enn tradisjonell pugging. Enkle metoder for å få til denne teknikken finner du altså i Memo.
Engraving by Robert Fludd revealing memory attached to images.
Ved å lære deg mnemoteknikker blir du (dessverre) ikke et overlegent supermenneske som aldri glemmer noen ting igjen. Jeg har selv klart å anbefale denne boken i en pinlig samtale hvor jeg ikke klarte å huske forfatterens etternavn… Men det du går inn for å memorere, det sitter. Virkelig overraskende fint. Og lenge! Du får også en mye større kapasitet når det gjelder mengde av stoff, enn det du trodde du hadde. For å få en forståelse av stoffet, er det en forutsetning å huske detaljene. Om ikke skoleverket kjenner sitt ansvar, bør foreldrene gjøre det.
Så hvis du har barn, eller hvis du får barn, er dette en basal ting du bør lære dem. Det er ingen grunn til å la dem gå gjennom minst ti år med skolegang uten verktøy til å håndtere hukommelsen på en skikkelig måte. Og om formering ikke ligger for deg, så lær deg det uansett selv. Du kommer ikke til å angre.
Biblioteker og labyrinter 
Hmm, av en eller annen grunn kjenner jeg en dyp motvilje mot slikt. Jeg leste imidlertid den nevnte boken, men syntes ikke teknikken virket for meg i det hele tatt, og i tillegg ble jeg gretten fordi jeg måtte bruke ekstra tid på å tilpasse meg et annet system enn den gamle repetisjonen – uten at det bar frem. Det hender jeg lager tankekart, men det er så langt jeg strekker meg.
Ja, selve innlæringen må man bruke litt tid på. Men den tiden mener jeg blir oppveid av effektivitet når man først har fått inn systemet.
Var det stadfestingen som ikke fungerte for deg? Og er det derfor du føler motvilje mot det – eller går det på andre ting?
Motviljen er nok litt barnslig – jeg liker ikke å skulle lære meg nye metoder om den gamle fortsatt fungerer godt.
Ellers hadde jeg ikke tenkt noe særlig på hvorfor det ikke virket før jeg skrev kommentaren her, og jeg tror det er knyttet til stadfestingen som du sier. Jeg er egentlig ikke en visuelt anlagt person, og jeg syntes det var vanskelig å huske «ruten» min, selv om den i utgangspunktet var velkjent i den forstand at jeg kjenner den når jeg går den. Jeg prøvde også å bruke rom i leiligheten min som utgangspunkt, men selv om jeg jo vet hvor alt ligger, har jeg vanskeligheter med å se det for meg.
Har du prøvd steder fra barndommen? Min erfaring er at det ofte er disse stedene som ligger aller best lagret. Det kan være skoleveien, huset du vokste opp i, dine besteforeldres hage, eller andre steder som på en eller annen måte var viktig for deg da du var barn?
Dr. Lecter er kongen av hukommelse. Jeg elsker å memorere ting, å leke meg med hukommelsen min, men av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke å bruke noen av teknikkene for å huske ting jeg faktisk trenger å huske.
Pussig, som prestasjonsangst kanskje? Hva slags teknikker bruker du når du memorerer? Jeg er veldig glad i denne stadfestingen. Det er helt underlig hvor god visuell hukommelse jeg har på f.eks huset der jeg vokste opp, enda det er 11 år siden familien min bodde der. Sitter spikret til evig tid.
Jeg kan konsentrere meg nok til å hente frem gode stillbilder av forslagene dine, men jeg kan hverken bevege på bildene eller bevege meg i dem uten at de blir uklare.
Litt sånn kvalmende, uklare og rister litt? Det er fort gjort å bli litt svimmel iblant av denne typen visualisering, i hvert fall hvis du er av typen som dveler. Kanskje det er problemet, at du dveler litt for raskt? Eller altså, at du begynner å dvele for raskt?
Bruk naturlige punkter du klarer å holde stille. La oss si du har en kilometer med skolevei. Forsøk å finne i hvert fall ti punkter på denne skoleveien som er naturlige stoppesteder. F.eks hjørnet på gjerdet til han med den gærne bikkja. Rekkverket på nærbutikken. Gressplenen du sovnet på en gang. Inngangen til den skumle undergangstunnelen. Treet du kræsjet inn i på sykkel. Ogsåvidere. Gå gjennom denne ruten og prøv og hold fast på disse et kort sekund. Også litt lenger. Det blir høyst sannsynlig lettere etter hvert. Og når det er lettere kan du finne flere punkter.
En slik rute skal jo kun tjene som bakgrunn for det du putter inn i den.
Jeg forstår hva du mener, men jeg får det ikke til. Det er ikke ubehagelig, det er bare det at jeg ikke får hentet det frem uten en bestemt konsentrasjon, og da bare i en begrenset grad. Slik jeg også må konsentrere meg for å vite forskjellen på høyre og venstre, eller må skrive ned regnestykker fordi jeg ikke ser dem for meg i hodet mitt underveis.
Hvis metoden fungerer dårlig for deg er det bra du har funnet en puggemåte som virker. Det er jo det som er poenget:-)
Jeg øver meg på hukommelse for tiden. Jeg fant ut at jeg skrev altfor mange ting ned i min sjette sans, og noen av tingene var rett og slett pinlig at jeg måtte skrive ned. Her en dag skulle jeg handle og kjæresten min sa at jeg aldri i livet kom til å huske alt vi nettopp hadde snakket om å kjøpe uten en handleliste, og jeg nektet å ha handleliste og kom hjem med alle varene. Da var jeg ganske fornøyd. Det er ikke så vanskelig hvis man har noen triks.
Del triksene dine da vel! Hva gjør du for å huske en handleliste?
Jeg har aldri prøvd meg på memoteknikker. Egentlig har jeg ganske god hukommelse som det er. Jeg vet ikke helt hva slags teknikker jeg bruker da, det bare fester seg, egentlig. Ja, ikke alt da, så klart. Mye forsvinner også. Jeg husker i allefall alt jeg vil glemme. :P
Du har fått en award hos meg. :) http://bokelsker.wordpress.com/2010/11/14/jeg-har-fatt-en-award/
Det var en smigrende award, takk! Problemet er at jeg har vært så sløv på bloggingen de siste ukene at jeg ikke har samvittighet til at det neste innlegget skal være om en award. Hvis du forstår. Men jeg takker igjen, spesielt fordi jeg synes bloggen din er meget smakfull bokblogg:-)