Om twilight og kvikksand

De fleste bøker jeg ikke liker legger jeg bort. Jeg er altså ikke en av de som føler de må tyne seg gjennom  300 sider når leseropplevelsen ligner mest på å synke skrikende ned i kvikksandgjørme. Eller som føler en spesiell moralsk forpliktelse på det å lese det man bare lese.

Men det hender altså at jeg lider meg gjennom bøker likevel.

Det hender jeg sitter og sukker og stønner meg gjennom bøker mens jeg gnisser tenner av irritasjon. Man kan selvsagt spørre seg hvorfor. Og siden jeg nylig har avsluttet en bok av denne sorten (under opplevelsen har jeg uten å merke det klart å bite et lite hull i leppen min, jeg tuller ikke), har jeg nettopp spurt meg selv hvorfor.

Boken som kostet meg en hel leppeoverflate og sosial anseelse (lydbok på toget, lidende stønn og frustrert draing i håret) var Ved daggry av Stephenie Meyer. De tre foregående (ja, jeg har lest/hørt dem alle sammen), har jeg karakterisert som erotiske romaner for prepubertale. Meyer er mormoner, noe som åpenbart har ført direkte til at Edward, hovedrollevampyren, ikke kunne tenke seg å ha sex før ekteskapet. Dette fører til utallige sider med verdt å vente på-scener. Den harde marmorhuden hans som driver Belle til vanvidd. Neinei, kjære, ikke ennå. Øynene hans glitrer ertende. Det smektende lyset – igjen – over den kalde marmorhuden hans. Ogsåvidere.

Vantro utrop over hvordan det er mulig å dra bagatellmessige setninger og beskrivelser over tre sider. Raseri over at denne Meyer tydeligvis er glad i min Stormfulle høyder og bruker den på en forbrytersk-forkvaklersk måte. Du  kan ikke lage små Heathcliff og Catherine-kopier som kun er opptatt av at den andre ikke skal lide. Det er mentalt og fysisk umulig, Meyer. Raseriet over karakteren Belle – åh Gud, jeg er så vanlig, *snuble*, mon tro hvorfor hele vampyr og varulv-verden finner meg uendelig fascinerende. Også jeg som er så vanlig. Hvor mange ganger kan man egentlig beskrive lys mot hud når man ikke har språket i sin makt? Relativt mange, åpenbart.

Hvis det stemmer at latter er livsforlengende vil jeg anslå at jeg har mistet minst tre år av livet mitt på grunn av denne boken. Og allikevel leser jeg den altså. Ett eller annet må det jo være.

Saken er at jeg lurer på hvordan det ender. Blir hun vampyr? Hvem dør? Hvor mange ganger kan man egentlig beskrive lys mot marmorhud? På et eller annet vis har jeg klart å dra ut elementer av irriterende karakterer og begynt å bry meg nok til å vite hva som skjer. På den annen side har jeg også sittet og håpet på at noen skal dø. Det er ikke tvil om at det ville hevet romanen hvis en virkelig tragedie dukket opp.

Jeg har altså funnet ut at hvis språket svikter, er det mulig å holde det gående på handling, men det er som å kjøre en bil med for lite olje. Det sliter fælt og går det for langt ender det skikkelig dårlig.

Det må da være andre som meg?

Advertisements

7 Responses to “Om twilight og kvikksand”


  1. 1 Frøydis oktober 12, 2010, kl. 6:37 pm

    «Hvor mange ganger kan man egentlig beskrive lys mot hud når man ikke har språket i sin makt?» Haha! :D

  2. 2 norunnseip oktober 12, 2010, kl. 9:32 pm

    Du ville bli overrasket.

  3. 5 Øyvind oktober 13, 2010, kl. 8:09 am

    Fortellinger, uansett hvor dumme de er, gjør dette med oss. Man må bare vite hvordan det går. De skaper et hull i hjertet (sjeldnere i lepper…:)) som bare slutten på fortellingen kan fylle igjen. Hvor mange har ikke blitt sittende oppe for å se ferdig den der utrolig banale b-filmen selv om man egentlig burde lagt seg?
    Jeg har jobba som prest, og for å få forsamlingen til å følge med, er det ingenting som slår en fortelling. Den trenger ikke være god. Men jeg har sett barneskoler sitte musestille mens jeg forteller (og det er egentlig en god opplevelse). Jeg tror dette sitter på et ganske dypt sted i den menneskelige psyke; det er noe premoralsk; når noen forsøker å nå frem til deg med sin mening om noe, er det lett å dette av, men når noen forteller deg en historie, kan du mislike fortelleren eller fortellingen eller språket i fortellingen så mye du vil, men det er en nesten umulig kraftanstrengelse å rive seg løs.

    • 6 norunnseip oktober 13, 2010, kl. 9:16 am

      Jeg er en sucker etter gode fortellinger. At det er noe veldig universelt ved det er jeg helt enig med deg i, det er helt klart noe med fortellinger som appellerer til oss. Samtidig har jeg ikke tall på hvor mange fortellinger jeg faktisk har lagt bort. Det er slett ikke alltid jeg fullfører, fordi disse fortellingsgripeklørne aldri fikk tak i meg.

      Jeg husker da jeg var (veldig) liten og leste «Allerkjæreste søster» av Astrid Lindgren. Dette er et eksempel på en fortelling som var så god at den rett og slett gled ut av boken og inn i hodet mitt. Jeg lette en hel sommer etter tvillingsøsteren min under rosenbuskene i hagen, og ble oppgitt over moren min som sa hun sikkert hadde merket det hvis jeg hadde hatt en tvillingsøster. («Men hva hvis hun bare løp sin vei uten at du merket det?»)

      Kanskje det er sånn at de aller beste fortellingene absorberes mer enn de leses?


  1. 1 Om identitet « Biblioteker og labyrinter Tilbakesporingnovember 21, 2010, kl. 3:54 pm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggers like this: