Om labyrinter. Og biblioteker

I dag er det på tide at vi snakker om Jorge Luis Borges, poet, essayist og korttekstforfatter. Og noe av en mytisk

Hentet fra: http://bit.ly/cI67uq. Jorge Luis Borges' Library of Babel illustrert av Erik Desmazieres.

skikkelse. Jeg har tidligere nevnt ham på bloggen min i forbindelse med innlegget jeg hadde om Rosens navn av Umberto Eco. Denne bloggens navn er også sterkt inspirert av Borges.

Men nå sitter jeg egentlig og bare juger opp ting, for jeg hadde ikke tenkt til å snakke så mye om Borges selv, men tekstene hans, i særdeleshet fortellingen «Biblioteket i Babel» og dernest et motiv Borges ofte bruker: Labyrinten.

Labyrinter er per definisjon fascinerende. Nazister, kommunister, kvinner, menn, barn, eldre, demokrater og liberale, dette er noe vi alle bør kunne enes om. Vi er omgitt av labyrinter, i samfunnsstrukturen, følelseslivet vårt, religionen. litteraturen, musikken. En fuge kan for eksempel sies å være en labyrint omsatt til musikk, men løses oftest opp.

Borges tekster er labyrintiske. I korttekstsamlingen Labyrinter (jeg har lest den danske oversettelsen som heter Fiktioner), dukker de opp, labyrintene, intrikate og uendelige. Kortteksten «Biblioteket i Babel» i boken Labyrinter er formet som et essay skrevet av en forteller som reflekterer over universet. Og fortellerens univers er altså formet som et bibliotek. Den essaylignende kortteksten har ingen handling i tradisjonell form, den er et forsøk på å forstå Biblioteket.

Hentet fra: http://bit.ly/cI67uq. Jorge Luis Borges' Library of Babel illustrert av Erik Desmazieres.

Her er det verdt å nevne at Borges skriver i en stil som kalles magisk realisme. Magisk realisme er kort fortalt en genre som forteller om mer eller mindre overnaturlige fenomener, som om de slett ikke var overnaturlige men helt realistiske. Jeg er veldig glad i denne genren. Den åpner for fantastiske ting uten at det med nødvendighet gjør fortellingen om til en fortelling om kun det fantastiske.

I «Biblioteket i Babel» er fortellerens univers (og alle andres) formet som et enormt bibliotek. Bibliotekets arkitektur er en gigantisk labyrint. Men det blir verre, og mer klaustrofobisk: Biblioteket er hva man kan kalle en gjentatt labyrint. Alle rom er like – og fører til noe annet likt. Fortelleren sier:

Biblioteket er uendeligt og periodisk. Hvis en evig vandringsmand gennemløb det i vilkårlig retning, ville han, når der var gået nogle århundreder, erfare, at de samme bind gentager sig i samme uorden [… ]

Det gjentatte er altså ikke bare arkitektonisk, men også bøkene og ordene, og vi kan slutte at på et vis er labyrinten av tekst. Det blir antatt at ingenting eksisterer utenfor biblioteket. Bibliotekhyllene er fulle av bøker, men de gir lite mening. Menneskene i Biblioteket forsøker å finne tolkningsnøkkelen til de forvirrende bøkene, de tror at bøkene inneholder svaret på biblioteket – universets gåte.

Jeg mener det er sterke spor av kabbalisme i denne lille fortellingen. Kabbala betyr «det som er overlevert», eller «det

Hentet fra: http://www.yeatsvision.com/Cabbala.html. The Tree of Life fra Athanasius Kirchers Oedipus Ægyptiacus.

som er mottatt». Kabbala er blant annet en del av den jødiske mystikken og regnes for å være en okkult retning. En av tankene bak kabbalistiske modeller (som ‘Livets Tre’) er å lage en total modell over Guds skaperverk og Guds natur. En slik modell må nødvendigvis inneholde alt, eller i det minste muligheten for alt.

Det grunnleggende element i både kabbalismen og ”Biblioteket i Babel”, er alfabetet. I det hebraiske alfabetet er det 22 bokstaver. Fundamentet for Kabbala er de 22 hebraiske bokstavene, som sies å være de «byggesteiner» Gud benytter seg av når han skaper. I kabbalismen er de ikke «bokstaver» i vanlig forstand, de er «byggesteiner» eller prinsipper, som har et stort antall betydningsnivåer.

Disse bokstavene er kilden til all eksistens – i verden, i tid og i rom. Men Gud trenger noe mer enn bare disse bokstavene i sin skapelse. Han introduserer tre forskjellige prinsipper, som på hebraisk heter:

  • Ain – (intet)
  • Ain soph – (endeløs)
  • Ain soph aur – (endeløst lys)

Merk deg at de tre prinsippene ikke kan settes i en relasjon slik at det oppstår noe som kan kalles «skapt». Det er på samme måte som punktum, komma og mellomrom i seg selv ikke betyr noe meningsfullt – meningen oppstår når de kobles sammen med bokstaver og muliggjør både mening og forvirring.

The Tower of Babel, The Confusion of Tongues by Gustave Doré (1865)

Ved hjelp av de 22 hebraiske bokstavene og de tre ekstra prinsippene sitter vi altså med 25 ulike prinsipper som Gud benytter seg av for å skape. I ”Biblioteket i Babel” består også alfabetet av 25 tegn. 25 er et tall vi skal bite oss merke i.

I henhold til den kabbalistiske numerologiske disiplinen som kalles gematria, som bygger på at hver bokstav også har en numerisk verdi, så betyr tallet 25 blant annet «forvirring». At alfabetet i «Biblioteket i Babel» betyr forvirring er også noe tittelen ”Biblioteket i Babel” indikerer.

«Babel» kommer selvsagt fra bibelfortellingen (1. Mos 11, 1-9) om tårnet i Babel, om den grusomme forvirringen som oppstod når Gud forvirret menneskenes språk, som en gang var ett:

Hele verden hadde ett språk og samme tungemål.  Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der.  De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.  «Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.  Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre.  La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»  Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.  Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

En rekke tall blir nevnt i «Biblioteket i Babel». Tallene har i følge gematria og kabbalistisk logikk blant annet disse betydningene: Gud (6 og 4),

Etching by Eric Desmazieres for The Library of Babel by Jorge Luis Borges. Boston : David R. Godine, 2000

mennesket (5), forvirring (25), å være bundet (410), et kart over Skaperverket, de guddommelige prinsipper og lover (32), guddommelig forståelse (Karmosinrød sekskant)

En mulig tolkning jeg har tenkt på er denne: Gud omgir mennesket. (Sekskanten omgir 5 hyller). I mennesket ligger det nedfelt et kart over skaperverket, de guddommelige prinsipper og lover. (I de 5 hyllene står 32 bøker) I verden som omgir oss ser vi spor etter Gud, som vi hele tiden søker etter. (I boksidene er det 4 linjer med 4 bokstaver). Men sporenes betydning er forvirring. (For alfabetets numerologiske betydning er forvirring.) Ved å søke etter en mening blir vi bundet (410 sider i hver bok) med mindre vi finner en nøkkel (de magiske bøker i den karmosinrøde sekskanten), som kan gi oss guddommelig forståelse. (Karmosinrød sekskant). Fortelleren sier:

På en hylde i en eller anden sekskant (sådan ræsonnerede man) bør findes en bog, som er nøglen til eller et kompendium til alle de andre […]

Hentet fra: http://bit.ly/cI67uq. Jorge Luis Borges' Library of Babel illustrert av Erik Desmazieres.

Men innenfor én av en uendelighet av mulige kombinasjoner ville sjansen for å finne en nøkkel, og erobre den røde sekskant «på slump», være lik null. Menneskets problem i ”Biblioteket i Babel” er nettopp at de mangler denne nøkkelen. De greier aldri å erobre den magiske sekskanten.

I kabbalismen kan én bokstav inneholde et gigantisk antall betydninger. Som i biblioteket kan dermed kombinasjonen av forskjellige bokstaver føre til en endeløs multiplisering, labyrinter som speiler seg selv.

I kabbalismen finner man et sett av «formler» som gjør at man kan orientere seg. Uten kjennskap til disse formlene, som fungerer som nøkler, vil modellen bli absurd – og vi vil som menneskene i Borges` novelle virre rundt i en uendelighet av muligheter, en endeløshet av kombinasjoner og fordoblinger uten mening og sentrum: Ordenes tall er forvirring og labyrintens natur er utilgjengelighet.

I motsetning til innbyggerne i det babelske bibliotek mener kabbalistene at

The Library of Babel (no date). av Pierre Clayette.

de besitter nøklene som skal til for å erkjenne Gud – og slik erkjenne Skaperverket. Det er nettopp dette Borges bestrider i «Biblioteket i Babel». Mennesket har ikke funnet noen tolkningsnøkkel til universet, slik kabbalistene tror. Dette er destabilisering. Borges viser oss at vi ikke kan vente å finne noe som helst. Vi vet ikke engang om det er noe å finne, eller om vår søken er forgjeves. Likevel fortsetter vi å lete.

I Borges fortellinger løser ikke labyrinten seg opp, slik den gjør i en fuge. Bak Borges’ labyrinter finnes ikke Gud, ikke Mening eller Svar, om det i det hele tatt eksisterer noe er det kaos, og i Borges’ labyrinter finnes det ikke noe Sentrum, bare en evig gjentatt speillabyrint. Dette er destabilisering nok til å bli kvalm av, slik man blir når man tenker på uendelighet.

Advertisements

0 Responses to “Om labyrinter. Og biblioteker”



  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggers like this: