En god samurai vil parere slaget

Jeg synes alltid det er litt vrient å skrive om bøker jeg liker så godt at hjertet mitt dør litt ved tanken.

Det kan sammenlignes med å være mer eller mindre sinnsforvirret av forelskelse, men allikevel ha beholdt nok sosial intelligens til å kunne gjennomskue de hule: «Mmmm, jeg skjønner»-kommentarene du får fra venninner når du forsøker å beskrive hvor guddommelig vakker din utkårede er… etc. En frustrerende opplevelse av det å ikke nå frem.

Jeg skal gjøre et forsøk på å skrive noe om Den siste samuraien av Helen DeWitt allikevel. Jeg har tidligere skrevet et kort utdrag av boken her på bloggen, og det var et svare strev å velge ut hva jeg ville sitere, da den er nokså mangslungen og forskjelligartet.

I Den siste samuraien møter vi Sibylla, enslig mor, og sønnen Ludo. Ludo viser seg å være et vidunderbarn som leser gammelgresk (pluss endel andre språk) og leker seg med avansert matematikk på en alder hvor de fleste andre jevnaldrende stabber rundt og har mer enn nok med å lære sitt eget morsmål.

Ludo ønsker tidlig å vite hvem faren er, noe Sibylla er lite begeistret for, da hun synes den biologiske faren er en tåpe av dimensjoner (faktisk så dum at hun aldri har nevnt til denne barnefaren at hun ble gravid av høflighets-sexen hun gav for å få ham til å tie stille). Her følger et utdrag hvor Sibylla prøver å snike seg vekk når tåpen har sovnet, samtidig som hun har et svare samvittighetsstrev med hvordan hun skal gjøre det uten å være upassende grusom, men altså med ønsket om å aldri måtte se ham igjen:

Det eneste rette, tenkte jeg, var å antyde at vi hadde hatt en interessant samtale som liksom tilfeldigvis ble avbrutt av at jeg måtte gå (til en annen avtale, for eksempel). I stedet for å markere en sluttstrek for denne episoden skulle beskjeden fremstå som nok et innslag i en samtale som fremdeles var i gang & bare midlertidig innstilt.

Sibylla spinner desperat videre på planen som går på å fortsette diskusjonen om Rosetta-steinen som de hadde, en diskusjon som gjennom avskjedslappen vil fremstå som en samtale som senere (med ikke angitt dato) kan tas opp.

Det eneste jeg da behøvde å gjøre var å skrive ned et kort avsnitt på gresk, liksom for den interesserte skeptikeren, med oversettelse translitterasjon ordliste og grammatiske kommentarer – og naturligvis gjøre meg umak med å skrive det sistnevnte som om det var ment for en person som ikke kan få nok av slikt som medium, dualis, aorist og tmesis. Jeg er vanligvis ikke noe tess i å mestre sosiale dilemmaer, men dette forekom meg å være et genialt innfall.

(Her følger noen sider med rosetta-beskjeden som tastaturet mitt ikke er kodeknekkersk god nok til å skrive ned.)

I stedet for å nøye seg med det naturen har gitt ham, begir Ludo seg ut på leting etter en verdig far, inspirert av Kurozawas film De syv samuraier. Etter hvert er det også Ludos fortellerstemme som tar over i romanen.

Boken har visse autistiske trekk som jeg finner aldeles sjarmerende. Både Sibylla og Ludo er monomane, briljante vesener, og teksten bærer preg av det å henge seg opp i alt fra kinesiske skrifttegn til matematikk. Romanen er fantastisk morsom, i tillegg til å være både svært inderlig, nedlatende og elitistisk.

Denne boken har faktisk alt man kan ønske seg og et par ting til man ikke hadde tenkt på.  Ludo har dessuten alltid trøstet meg når jeg føler at ting er fryktelig vanskelige:

Jeg tenkte: Åpning midtspill sluttspill.

Jeg tenkte: En god samurai vil parere slaget.

Jeg tenkte: En god samurai vil parere slaget.

Boken er (forbilledlig) oversatt til norsk av Kari og Kjell Risvik.

Advertisements

11 Responses to “En god samurai vil parere slaget”


  1. 1 Sesselja august 2, 2010, kl. 6:35 pm

    *nikker* Mmm, jeg skjønner.

    Neida, jeg lar meg friste, og har nå ført den opp på boklista mi. Morsom og elitisk høres fristende ut.

    • 2 norunnseip august 2, 2010, kl. 6:43 pm

      Jeg vil fryktelig gjerne høre hva du synes om den etter at du har lest den – selv om vi kanskje ender opp som dødsfiender altså. Jeg kjenner overraskende få som har lest denne boken.

  2. 3 Haruhi august 4, 2010, kl. 2:14 pm

    Jeg har nettopp lest den. Og jeg tror det er din fortjeneste at jeg lånte den, jeg snappet den i alle fall opp på bibloteket fordi jeg syntes å huske at «var det ikke en eller annen blogger som hadde denne som favorittbok?».

    Beroligende at du sier at den er forbildelig oversatt, jeg leste den på norsk (fordi det var det språket bibloteket kunne tilby meg), og jeg blir alltid så redd for å gå glipp av noe når jeg leser oversatte bøker.

    • 4 norunnseip august 5, 2010, kl. 9:21 am

      Vel, man går jo alltid glipp av noe når man leser oversatte bøker. Men er man av det positive slaget kan man jo håpe på at man vinner noe også.

      Jeg fikk fornyet respekt for oversetterstanden da jeg skulle oversette et par små sitater i en artikkel for ikke lenge siden. Alle de små nyansene, og det å velge riktig ord i forhold til hva vedkommende ønsket å uttrykke, for et pirkete herk! Så all ære til dyktige oversettere fra meg.

    • 5 norunnseip august 5, 2010, kl. 9:23 am

      Forresten veldig hyggelig hvis det var jeg som var den mystiske bloggerinspirasjonen din. Jeg prøver alltid å spre slike bøker som jeg var et annet virus, men jeg er usikker på i hvilken grad jeg egentlig lykkes.

  3. 6 Sesselja august 21, 2010, kl. 6:43 pm

    Da har jeg bestilt boka fra biblioteket. Det ble norsk på meg også, siden det var det biblioteket hadde inne. Blogger nok litt om den når jeg har fått lest den.

  4. 9 Sesselja august 29, 2010, kl. 4:47 pm

    Å, så glad jeg er for at du har anbefalt denne boka! Jeg begynte på den i går, og har hittil lest og kost meg gjennom 140 sider. Mer, mer, mer!

  5. 11 Heidi august 15, 2012, kl. 4:02 pm

    Heei! Fin anmeldelse! Den siste samurai er en av mine favorittbøker også og som deg vet jeg ikke om noen som har lest den nesten. Fint å finne siden din da (jeg googlet)! Jeg elsker den og som deg har jeg også fungert som et virus og prøvd å prakke den på tre personer. Foreløpig har bare en av dem lest den(vedkommende likte den). Selv har jeg fryktelig lyst til å eie den(og lese den flere ganger) men de har jo sluttet å selge den. Uberkjipt! Jeg må ha den på norsk da.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggers like this: