Jeg håper vi alle er klare til å forlate den sansbare verden, og gå inn i den sublime?
Den hemmelige historien er en roman skrevet av Donna Tartt, utgitt 1992. Boken var Tartts debut og er 
oversatt til norsk av IdaLou Larsen. Romanens forteller er Richard Papen.
Finnes det andre steder enn i litteraturen noe slikt som ‘den skjebnesvangre karakterbristen’, den grelle mørke sprekken som deler et liv i to? Tidligere trodde jeg at det ikke gjorde det. Nå tror jeg at det gjør det. Og bristen i min karakter tror jeg er denne: en sykelig lengsel etter det pittoreske for enhver pris.
A moi. L’historie d’une de mes folies.
19 år gamle Richard er på desperat jakt etter å komme seg vekk fra småbyen han kommer fra, og ender opp på et universitet i Vermont. Der får han innpass i en elitistisk liten studentgruppe av greskelever.
Jeg ble forundret over hvor lett de klarte å innlemme meg i sin sykliske og gåtefulle tilværelse. De var så vant til hverandre alle sammen at jeg tror de syntes jeg var forfriskende, og til og med mine mest banale vaner fascinerte dem: som at jeg var glad i kriminalromaner og gikk mye på kino, at jeg brukte éngangs barberhøvler fra supermarkedet og klipte håret selv; til og med at jeg leste aviser og så på dagsnytt på fjernsyn fra tid til annen (en vane som forekom dem å være sjokkerende eksentrisk, og som jeg måtte være helt alene om. Ingen av dem interesserte seg det aller minste for det som skjedde i verden, og deres uvitenhet om aktuelle begivenheter, ja til og med om nyere historie var ganske forbløffende. En gang ved middagsbordet ble Henry helt himmelfallen da jeg fortalte ham at det hadde gått mennesker på månen. ‘Nei,’ sa han, og la fra seg gaffelen.
‘Det er sant,’ sa de andre i kor. De hadde på en eller annen måte klart å plukke opp dette underveis.
‘Det nekter jeg å tro.’
‘Jeg så det,’ sa Bunny. ‘De viste det på TV.’
‘Hvordan kom de seg dit? Når skjedde det?‘)
Bunny som påpeker at månelandingen faktisk er vist på TV, har en sentral rolle i boken, som drapsoffer. Allerede i prologen blir klart at Richard er med på å drepe sin medstudent og kamerat. Det er den 28 år gamle Richard som forteller retrospektivt om de skjebnesvangre hendelsene som skjedde da han var 19 år.
Jeg antar at på ett tidspunkt i mitt liv kunne jeg ha fortalt et ubegrenset antall historier, men nå finnes det ingen annen. Dette er den eneste historien jeg noensinne vil kunne fortelle.
Den hemmelige historien er en av de mer fullkomne romanene som er skrevet i moderne historie. Min utgave ble kjøpt for 39,- på et billigsalg for endel år siden. Coveret har løsnet og boksidene er oppdelt i tre umake seksjoner, den er lest og bladd i stykker i kjærlighet.
Det er én scene fra disse middagene som dukker opp igjen og igjen, som en besettende understrøm i en drøm. Ved den øverste enden av det store bordet reiser Julian seg og løfter vinglasset. -Evig liv, sier han.
Og alle vi andre reiser oss også, og klinker med glassene tvers over bordet, som et regiment som krysser sabler: Henry og Bunny, Charles og Francis, Camilla og jeg. -Evig liv, gjentar vi i kor, og tømmer glassene våre samtidig.
Og alltid, alltid den samme skålen. Evig liv.
Biblioteker og labyrinter 
Dette var fine ord for dagen. Jeg elsker denne boken =)
Ja, den er nokså fantastisk.
En av mine absolutte favoritter, og hittil den eneste boka som har fått meg til å utbryte: «Hvis det gikk an å gifte seg med ei bok, ville jeg giftet meg med denne».
Tusen takk for strålende kommentar. Kan jeg spørre hvordan du oppdaget den? Enda så mye den faktisk har solgt, så tror jeg faktisk ikke jeg kjenner noen som har lest den (bortsett fra i de tilfellene hvor jeg har pushet boken på noen).
Jeg husker faktisk ikke hvordan den kom til meg. Jeg vet jeg leste den da vi bodde i Bath i perioden 2002-2003. Det var jo hele ti år etter romanen først ble utgitt, men det er mulig at Waterstone hadde den utstilt i forbindelse med at Little Friend ble utgitt omtrent på den tiden? Eller kanskje jeg leste om den i avisene? Mener å huske det ble en del skriverier da Little Friend kom ut, siden debutromanen hadde gjort det så bra og det ikke hadde kommet noen ny bok fra Tartt siden da. Jeg har siden gitt bort boka i gaver og tvunget den på diverse lesesirkler. ;-)
Jeg kom over den fullstendig tilfeldig på et eller annet bruktsalg. Jeg fant den i en eske (oransje prislapp 39,-) registrerte at Ruth Rendell mente det var en av de fullendte debutene hun hadde lest, og ble tiltalt av de elitiske og arrogante lovnadene på baksiden. Greskstudenter og drap. Det er rart å tenke på at en bok som for meg betyr så mye, ble så tilfeldig funnet. Vi får skylde på skjebnen.
Hyggelig å treffe på en annen The Secret History-fan, og det aller første gang jeg er innom bloggen din. Det lover bra.
«ble tiltalt av de elitiske og arrogante lovnadene på baksiden»
Haha, det var det jeg falt for også. Boka var riktignok ikke hva jeg hadde forventet fra omslaget, men til gjengjeld var den enda bedre.
Jeg hadde også ventet meg en god bok. Hadde ingen forventninger til hvor god den faktisk var.
Så gøy å finne noen som skriver om en av mine gamle favoritter. Jeg leste denne da jeg var fersk student i Tromsø midt på nittitallet. Den er ei av bøkene som var en *opplevelse», slik «Den hemmelige hagen» var det mange år tidligere. Kanskje jeg må lese den igjen?
Jeg følger deg! Den hemmelige hagen ble jeg helt fjetret av da jeg var liten. jeg lurer på hvor mange ganger jeg faktisk leste den.