Den gale kvinnen på loftet

"What is it? and who did it?" he asked.

En viss Currer Bell gav ut Jane Eyre i 1847. Bak pseudonymet stod Charlotte Brontë. Romanen fortelles i jeg-person av Jane Eyre. Vi møter henne først som foreldreløs ti-åring.  Som ung dame jobber Jane  som guvernante på herregården Thornfield Manor.

Det er vanskelig å ikke få dette til å høres ut som en simpel kioskroman – noe som vil være totalt urettferdig – men uansett, Jane og eieren av herregården, den mystiske Rochester, utvikler følelser for hverandre. Etter en rekke viderverdigheter tegner det til å bli bryllup. Men det er altså noe som ikke stemmer i den dystre herregården.

Om natten møter Jane et menneskeaktig vesen i oppløsning, hun vet ikke om det er et mareritt eller virkelighet. Hun hører en underlig latter i korridoren, og en morgen hun våkner er brudesløret til det kommende bryllupet revet i to. Det er selvsagt her vår Bertha Mason kommer inn. Og om du ønsker å lese Jane Eyre uten altfor store spoilere bør du stoppe lesningen her.

It removed my veil from its gaunt head, rent it in two parts, and, flinging both on the floor, trampled on them.

For det er definitivt noe som ikke stemmer på Thornfield Manor. Bertha Mason, den skremmende kvinnen fra Janes mareritt er høyst virkelig, og attpåtil den tilsynelatende ungkarens Rochesters hemmelige kone. Man skulle ikke tro at det kunne bli verre, men det gjør det. Bertha Mason er gal, så gal at hun nesten har mistet det menneskelige ved seg. Rochester behandler henne som et dyr, for hun oppfører seg som et dyr, henglidd som hun er inn i instinktenes og det ubevisstes verden.

Når Jane beskriver vesenet som oppsøker henne i drømme, sier hun:

It was a discoloured face – it was a savage face. I wish I could forget the roll of the red eyes and the fearful blackened inflation of the lineaments.

Rochester har latt Bertha lenke til veggen, og har leid inn hjelp til å vokte henne. Men den gale kvinnen på loftet er et slu vesen. På mange måter kan hun sees på som arketypen på den gale. I boken Madness in literature skriver Lillian Feder at

In some respects, the prototypical mad man or woman is analogous to the wild man, an imaginary being […]

Det mytiske preget som Feder peker ved den gale på finner vi definitivt igjen i Bertha Mason der hun sniker seg rundt i korridorene mens hun ruller med øynene. Når Jane skal fortelle hva synet av nattevesenet minner om, sier hun

Of the foul German spectre – the Vampyre

The next minute she lay smashed on the pavement

La deg ikke lure av alle hollywoodhunkene som spiller i den ene mer forførende vampyrfilmen enn den andre. Jane Eyre vet hva hun snakker om: Det fule tyske spøkelset representerer noe av det som skremmer oss med galskap. Det er islettet av noe som ligner på et menneske – men som ikke er det. Vampyren som Jane nevner og villmannen som Feder henviser til, kan virke som svært ulike bilder. Felles for dem er at de er utdefinert fra det siviliserte og menneskeheten. I både vampyren og villmannen ser vi også spor etter det menneskelige gjennom et gjenkjennbart utseende – men animisert; Vampyren som flaggermus, og villmannen som ukontrollert (rov)dyrisk.

Bertha Masons grumme skjebne (galskap, fangenskap, utdefineringen fra sivilisasjonen og Plutselig Død pluss at hun faktisk er en kvinne) har ført til at hun er blitt et ikon innenfor feministisk teori. Gilbert og Gubar har gitt ut en bok innenfor feministisk teori med tittel The Madwoman in the Attic. The Woman Writer and the Nineteenth-Century Literary Imagination Det er selvsagt Bertha som har gitt navnet til  uttrykket «den gale kvinnen på loftet», og hennes situasjon gav også navnet på tesen i boken som omhandler de ”innestengte” – og utdefinerte – kvinnelige  forfatterne i litteraturhistorien.

Lesningen av Bertha Mason som et offer er en interessant vinkling. Men personlig liker jeg bedre å forestille meg Bertha som et dionysisk vesen, satt utenfor all offertankegang. Apollo fordrer orden, og Dionysos oppmuntrer leende til kaos. Galskap er det dionysiske som har tatt overhånd.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggers like this: