Rosens navn

Sånn apropos Biblioteker og labyrinter har jeg lyst til å skrive om Rosens navn av Umberto Eco. I mine foreldres bokhylle hadde vi en feilversjon av boken, hvor kanskje 50 sider er blanke. Jeg fikk med meg feilversjonen da jeg flyttet hjemmefra, for jeg var veldig glad i den boken.

Det var først år senere jeg leste den første gang, jeg fikk fylt inn det blanke gapet med en mer korrekt versjon fra biblioteket, men hver gang jeg leser den (jeg er en ekstremt repetativ leser) er det den gamle versjonen  jeg tyr til, og jeg blir like desperat hver gang. Deretter ender jeg på biblioteket og forteller til bibliotekaren at jeg har boken hjemme og at den er fylt med blanke ark, og bibliotekaren er like uinteressert hver gang.

I Rosens navn befinner vi oss på 1300-tallet i Nord-Italia. Den over åtti år gamle munken Adso fra Melk forteller om en uke i sitt liv da han var ung novise.

Den unge Adso befinner seg i et benediktinerkloster sammen med sin læresmester, den lærde fransiskaneren William fra Baskerville. Et uforklarlig dødsfall har inntruffet i klosteret. En ung munk har styrtet i døden fra klosterets enorme bibliotek. William (som er en åpenbar middelaldersk parallell til  Sherlock Holmes) skal undersøke hva som har skjedd. Men det er restriksjoner innlagt i Williams etterforskning Han får ikke under noen omstendigheter lov til å gå inn i biblioteket.

Rosens navn er en så mangfoldig bok at et handlingsreferat lett vil virke, la oss si, noe amputert. Boken kan leses på flere plan av ulike lesertyper. Det har jeg opplevd, for i perioden mellom første og siste gang jeg leste Rosens navn har jeg selv vært ulike lesertyper. Da jeg leste den første gang, var jeg såpass ung at de fleste henvisninger til annen type litteratur (intertekstuelle forbindelser som det heter på fintmanns-språk) – sett bort fra de åpenbare bibelske referansene – gikk meg hus forbi. Jeg hadde ikke engang lest en Sherlock Holmes-bok (men jeg forelsket meg umiddelbart i den tørre, hyper-intellektuelle, vennlige og lærde William allikevel), og at det fantes en argentinsk forfatter som skrev så vakkert om biblioteker og labyrinter hadde jeg ingen anelse om. En samtale i Rosens navn lyder:

Skal man lese andre bøker for å finne ut hva det står i én spesiell? Ofte må man det. Bøker taler ofte om andre bøker … ikke sjelden snakker bøker om bøker som om de snakket med hverandre

Jeg så altså ikke hvem karakteren den blinde Jorge fra Burgos henspilte på de første gangene jeg leste den, men det hindret meg ikke fra å glede meg storlig over bøkene som snakket med hverandre. Noen år senere hadde lært meg noe om religion på universitetet, og jeg forflyttet meg delvis til en annen lesergruppe. Det er mye moro med de mange sektene som fyller boken. Rosens navn er i grunnen et eneste stort kjetterbål, fylt med tenger og ild.

I årene som har gått har jeg lest romanen  med ujevne mellomrom, og etter hvert som jeg selv har utviklet meg, eventuelt degenerert, har jeg opplevd den noe annerledes. Det som ikke har forandret seg på disse årene er den gleden jeg føler ved historien i Rosens navn, ved fanatismen, ved det hemmelige, labyrintiske kriminalmysteriet, ved ekstasen og det inderlige som uvegerlig vil komme når alt blir et spørsmål om evig straff og belønning. Og ved logikken, William fra Baskervilles tørre rolige stemme, som leter seg frem gjennom det som virker som kaos.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Umberto Eco benytter seg av to grep, som jeg har funnet ut at jeg – og mange andre – er svake for. Det første er konstellasjonen av mester og læresvenn i hovedrollene, hvor det er læresvennen som forteller. Her kan jeg nevne eksempler i fleng. Agatha Christies Poirot og Hastings, Doyles Sherlock Holmes og Watson, og Kurt Austs professor Thomas af Boueberg og Petter Hortten. Dette er den samme type konstellasjon, hvor det er assistenten som viderebringer historien til oss. Læresvennens stemme gir en suveren distanse til den geniale mesteren. Teknikken  setter an fortelleren (altså læresvennen) som en sympatisk og jordbunden, forvirret sjel vi andre like forvirrede lesersjeler kan identifisere oss med. («Nei, jeg skjønner ikke hva det betyr at han satte koppen på venstre side av bordet, i stedet for høyre!»)

Det andre grepet er å opprette et ”nå” i boken, som ligger langt fra handlingen. Det er så melankolsk at man (som i ”jeg”) får lyst til å gråte, fordi du må forholde deg til død og forgjengelighet på en annen måte enn en fortelling hvor man forteller i et nå. Adsos vakre beskrivelse av sin store kjærlighet er fylt av melankoli fordi den blir fortalt fra et sted hvor han vet, og vi vet at det som er en gang skal bli et da.

Stat rosa pristina nomine, nomina nuda tenemus (For den rosen som en gang var, er bare et navn, det vi har igjen er et nakent navn)

Advertisements

10 Responses to “Rosens navn”


  1. 1 Bente Jørgensen juni 3, 2010, kl. 11:44 pm

    Nå har jeg kanskje skjønt det….hva det er med anmeldelsene dine som gjør dem så frydefulle å lese. Hvis en ser bort fra kunnskapen, og formuleringene… så er det den utrolige kjærligheten til bøker som skinner så herlig igjennom :)

    PS! Får jeg lov til å legge ut en link til bloggen din på FB? På min egen side, og på en gruppe som heter «vi som elsker bøker»?

    Bente :)

    • 2 norunnseip juni 4, 2010, kl. 9:16 am

      Anbefalninger er et stort kompliment, og det tar jeg selvfølgelig imot med glede. På «vi som elsker bøker» er jeg dog redd du er for sen, der har jeg allerede skrevet adressen under spørsmålet «noen som blogger om bøker her?»

      Apropos … bøker: Nå leser jeg en Ripley-bok + Candace Bushnell Sex and the city, det er en pussig umake/make-konstellasjon.

      • 3 Bente Jørgensen juni 4, 2010, kl. 11:44 am

        Ok.. den hadde jeg ikke fått med meg ;) Men jeg legger den uansett ut på siden min :)

        Hvilken Ripley snakker vi om? Ben, Amanda, Jean eller Jane?

        Ha en fortryllende helg uten altfor stor forvirring da :)

  2. 4 Ida juni 6, 2010, kl. 10:38 am

    Leste denne for noen år siden. Tror jeg må lese den igjen. Mange spor å følge. Takk for inspirasjon!

    PS. Leste Sir Richard Burtons «Arabian Nights» som mordmysteriet i Rosen er hentet direkte fra. Sikkert mange andre referanser jeg ikke har fått med meg…

    =)

    • 5 norunnseip juni 6, 2010, kl. 10:54 am

      Jeg går glipp av referanser selv i annenhver linje, det er jeg sikker på. Heldigvis er ikke romanen en av disse bøkene hvor historien er tom og referansene alt. Jeg lurer på hva jeg synes om Rosens navn når jeg er 60 år. Det burde jo være et bonus med det å bli eldre at man kan skimte flere og flere nyanser?


  1. 1 Bøker taler ofte om andre bøker « Biblioteker og labyrinter Tilbakesporingjuli 8, 2010, kl. 7:11 am
  2. 2 Dan Brown – Da Vinci-koden « Lines bibliotek Tilbakesporingjuli 8, 2010, kl. 6:57 pm
  3. 3 Om instant flukt og store forventninger « Biblioteker og labyrinter Tilbakesporingjuli 16, 2010, kl. 5:39 pm
  4. 4 Om labyrinter. Og biblioteker « Biblioteker og labyrinter Tilbakesporingaugust 21, 2010, kl. 6:15 pm
  5. 5 De briljante « Biblioteker og labyrinter Tilbakesporingapril 3, 2011, kl. 2:02 pm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggers like this: