Bridget Jones dagbok

På besøk hos noen venner her forleden saumfaret jeg som vanlig bokhyllen for passende lektyre. Helen Fieldings klassiker fra 90-tallet Bridget Jones dagbok, slo meg som et åpenbart valg. Jeg husket at jeg lo mye første gang jeg leste den, men jeg husket ikke hvorfor. Etter den siste filmen, Bridget Jones: På randen, følte jeg meg mer eller mindre ferdig med Bridget. Sånn mer eller mindre for alltid, altså.

Jeg lånte (som i: la den i vesken under en røykepause og glemte å sette den på plass i hyllen igjen), og oppdaget det da jeg var kommet behørig hjem igjen. Og da kunne jeg like gjerne lese den ferdig. Jeg hadde glemt hvor morsom Bridget faktisk er.

Bridget Jones er noen og tretti, single (på og av), en alltid slankende kvinne med en hang til selvhjelpsbøker. Hun er på evig jakt etter Mannen i sitt liv, sett bort fra de få minuttene hun insisterer på å være en moderne kvinne som slett ikke trenger noen mann. Det er mulig dette ikke høres så appellerende ut, og jeg antar det er derfor jeg glemmer hvor morsom boken faktisk er, mellom hver gang jeg leser den.

Det er meningsløst å gjenfortelle handlingen i Bridget Jones dagbok, for det sjarmerende ved boken ligger først og fremst i skrivestilen, som kan få deg til å le så du begynner å hikke, av en malende beskrivelse av middagslaging.

Har ikke lyst til å lage mat. Spesielt ikke håndtere pose med groteske kyllingskrotter: fullstendig motbydelig.

Oh, the joy!

Bridgets observasjonsevne, er – i hvert fall til tider – upåklagelig treffende. Jeg setter stor pris på beskrivelsene av blant annet Rebecca, hvis samvær oppleves som å svømme med brennmaneter. Nydelig illustrert av en trivelig kveld ute hvor Rebecca og Bridget snakker om en felles venninne:

…»Og hun holder seg utrolig godt – jeg mener, man kunne ta henne for å være tjuefire eller tjuefem. Dere gikk på skolen sammen, Bridget, ikke sant? Gikk hun tre eller fire klasser under deg?” ”Hun er et halvt år eldre,” sa jeg og kjente det første stikket av panikk, ”Virkelig?” sa Rebekka, og lot det være en lang, pinlig pause.

Jepp, det er chick-lit. Men det er for det meste spesielt moro chick-lit.

Bridget Jones ble opprinnelig skapt til en spalte i den engelske avisen The Independent.  Helen Fielding forteller at hun skrev den anonymt og regnet med at hun…

…would be stopped after six weeks for being too silly. The other journalists were writing about New Labour and Bosnia as I wrote about why it takes three hours between waking up in the morning and leaving the house.

I stedet ble Bridget tatt varmt i mot, og Fielding ble oppmuntret til å kaste det kjedelige manuskriptet hun holdt på med, og heller skrive en bok om Bridget.

Fielding kjører forkortet dagbokstil hvor det passer, noe den norske oversetteren Torleif Sjøgren-Erichsen har fulgt godt opp. Før nesten hvert dagboknotat lister hun opp hvor mange kalorier, alkoholenheter, røyk og andre aktuelle ting hun har konsumert og gjort. Hvor mange kilo veier hun? Hvor mange ganger har hun sjekket dørmatten etter valentinskort? Med kommentarer ved siden av, som  mg. bra, sv. bra. Noe av det morsomste synes jeg er når hun kutter vekk subjektet i setningene, i Bridgets tilfelle: «jeg». Homsevennen Tom for eksempel, forsvinner på mystisk vis (det viser seg senere at han ligger i skjul etter en neseoperasjon), og Bridget skrekknyter oppmerksomheten som Toms bestevenninne:

Har lagt stemmen i fattet, men likevel dypt bekymret leie

Jeg har ikke helt funnet ut hvorfor jeg ler sånn av disse ufullstendige setningene, men jeg tror det har med å gjøre at det skaper en så dramatisk, pompøs stil. Det er liksom ikke nødvendig med subjekt, det er klart for alle og enhver hvem som er klodens midtpunkt.

For videre lesning om Bridget Jones, etter Bridget Jones dagbok og den ikke like kritikerroste (med rette) oppfølgeren Bridget Jones: På randen, gå til bridgetarchive.

Og hvis noen lurte på hvordan det står til på den moralske fronten i Biblioteker og labyrinter, så har jeg sneket den tilbake i riktig bokhylle nå.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




bloglovin

Klikk her for å abonnere på bloggen per mail.

RSS The Long Good Read

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Forlagsliv (Cappelen Damm)

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Knirk

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Liv-Ingers blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Mamma og mer

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Strikte Observanz

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Stjernetyven

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

%d bloggers like this: